Og vi blir dypt takknemlig om du deler! Anders er en knakende dyktig foredragsholder, og vi tror vi med hånden på hjertet kan si at dette kan bli årets mest lønnsomme kurs!
Hilsen De ville damene bak fjellet
tirsdag 12. november 2013
Dyfjordkonferansen 2014
I disse dager sender vi ut invitasjoner til det ganske land! Finnmarksbedrifter får rabatt og det er begrenset med plasser, så vi oppfordrer interesserte til å melde seg på fort! Mere informasjon og påmelding på www.dyfjord.no
Og vi blir dypt takknemlig om du deler! Anders er en knakende dyktig foredragsholder, og vi tror vi med hånden på hjertet kan si at dette kan bli årets mest lønnsomme kurs!
Hilsen De ville damene bak fjellet
Og vi blir dypt takknemlig om du deler! Anders er en knakende dyktig foredragsholder, og vi tror vi med hånden på hjertet kan si at dette kan bli årets mest lønnsomme kurs!
Hilsen De ville damene bak fjellet
mandag 11. november 2013
Vi går i skammekroken
Hva skjer med fiskebruket? Er det noe nytt? Hvem overtar? Vet dere ikke????
Nei, det gjør ikke vi heller! Dette er spørsmålene "alle" spør oss om... Vi vet vel faen ikke! Unnskyld språket, mamma! Sist vi banna litt i bloggen, så kom vi i avisa og det syntes vi var umåtelig festlig, pr-kåte som vi er. ;)
Vi snakker om hjertet i bygda vår, og den eneste potensielle arbeidsplassen for øyeblikket, hvorfor gidder vi å bry oss liksom? Vi er sære og har definitivt fritidsproblemer! Det har vi hatt siden mars 2012.
Vi venter på sneglene, noen av dem var så ivrige etter å komme i gang etter nyheten i sommer (om at det skulle bli kråkeboller og snegler på bruket), at noen av dem banet seg vei oppover husveggene i Dyfjord tidligere i høst. Vi kunne tolket det som et tegn på forfall, men overtroiske som vi er så tar vi det som et godt "tegn".
Vi har vært maks irriterende. Vi har truet og sjikanert journalister, vi har terrorisert både politikere og ansatte i kommunen, vi har drevet telefonterror ovenfor både politi, tingrett og bobestyrer. Vi har overlesset våre lesere med kjedelig Bacalao-prat, vi har fornærmet Svarte-Per. Vi har ikke bare trakassert folk i vår egen bygd og kommune, vi har til og med tatt løs på nabokommunen. Vi har sendt bombetrusler til statsministeren. Stryk det siste, vi er i det tøysete hjørnet i kveld.
Vi har blitt fortalt at "Det ikke er unormalt at folk har kjørt en bedrift konkurs, for så å kjøpe det opp igjen. Det skjer hele tiden det. Det som er unormalt i denne saken, er at lokalbefolkninga har engasjert seg."
Trasig med lokalbefolkning som engasjerer seg. En uting faktisk. Utrolig provoserende må det ha vært. Og for en uflaks at det skulle skje akkurat i dette tilfellet. Shame on us!
Her er vi tilbake til fritidsproblemene, arbeidsledige tullinger som insisterer på at vi skal bo i Dyfjord og skape en framtid her. Hvorfor er vi ikke bare fornøyde med å heve trygda vår og holder kjeft? Bare enkelt og greit godta at Dyfjord ikke skal være et levende samfunn mer.
Vi har bestemt oss for å ikke bruke mer energi på å "redde" forfalne bygninger i Dyfjord.Vi har bestemt oss for å skape egne arbeidsplasser, uavhengig av hva som skjer videre med fiskebruket og tilhørende bygningsmasser. Vi sitter med masse gode ideer, masse pågangsmot og tro på at vi kan. Vi er faktisk positive!
Men vi lar oss provosere ørlite grann når vi går i gang med nye prosjekt og får dette servert:
"Dere er så krass, og det at dere farer rundt med løgn og svartmaling inviterer ikke akkurat til videre samarbeid". Vi tolker det litt dithen at nå må vi holde kjeft, for hvis vi ikke slutter å engasjere oss for bygdas framtid, så kan vi bare glemme å få til noen ting her inne.
Næringslivet i Finnmark er ikke så stort, og vi har endelig skjønt det: Hvis vi tror at vi skal bli grundere og skal skape noe nytt her inne, så må vi faktisk holde kjeft. Og vi har bestemt oss. Vi er blitt skremt. Vi innser at dette bare ødelegger for oss selv, for vi må ikke komme her og tro at vi kan endre noe som er forutbestemt. Messer ikke med skjebnen liksom. Vi sier derfor unnskyld, kryper med halen mellom beina, slukøret legger vi oss langflat. Vi har tapt.
Fiskebruket står like tomt og trasig der som da dørene ble stengt i november i fjor.
"Det er godt å være tapper, men noen ganger er det mye klokere å være en pyse! -Pam Brown-
Hvilken løgn sa du? Joda, den storkjefta eldste av oss ville, hadde en kraftutblåsning på facebook etter at det ble lagt inn bud på 4,5 millioner. Ja, du hørte riktig: Svimlende 4,5 millioner for et fiskebruk som holder på å ramle i havet, hvor alle elektriske installasjoner må skiftes ut for at man i det hele tatt får lov til å drive noen som helst slags drift der og et fiskebruk som er bortimot ribbet for inventar.
(Opps.... vi klarer visst ikke å slutte å la oss engasjere. Må visst jobbe litt med dette! Beklager igjen.)
Neste "løgn" som ble servert av oss irriterende gnagsår på facebook, handlet om bobestyreren som fortsatt er styreleder i selskapet som er Bacalao Nords største kreditor. (Nordkyn Seafood) Vi er slemme, ufine og frekke. Vi setter fingeren på at han sier til Finnmarken 26. juni, at han trekker seg som styreleder i Nordkyn Seafood. Nå snart et halvt år etter, sitter han og tviholder på alle hattene sine fortsatt. Hvem er det som har løyet for befolkningen i Dyfjord og ellers alle som leser Finnmarken? Joda, det er visstnok vi. Ondsinnende, negative og slarvete som vi er, har vi prøvd å få Finnmarken til å rette opp i opplagt feilinformasjon (styreleder har ikke trukket seg) , men det er visst ingen andre enn oss som synes at dette er viktig. Faen, (unnskyld igjen, mamma) hvis du ble forvirra nå, så skjønner vi... vi er litt forvirra vi også!
Tingretten i Vadsø mener at bobestyrer ikke er inhabil. Da er han ikke det! At vi, politiet, Lebesby kommune (og enkelte som vi ikke tørr å navngi fordi vi ikke vil dra dem ned i svartmyra) har stilt spørsmål om habiliteten, spiller visst ingen rolle. (Mener vi har lest i lovverket at det holder at noen i det hele tatt stiller spørsmål om habilitet, så er det grunn god nok til å erklære vedkommende inhabil. Men den diskusjonen var vi jo ferdig med, så da er konklusjonen at i Finnmark gjelder ikke dette).
Vi har fått høre at morgendagen er en viktig dato. Da skal det avgjøres ett eller annet. Slik som i juni, juli, senere i september, så til slutt 28. oktober. Da skulle bruket gå på tvangssalg hvis ikke finansieringen på 4,5 millioner var i orden. Men så var den kanskje ikke i orden, og da ble fristen utsatt til en annen gang.... men i morgen er kanskje en viktig dato likevel. Tja, vi får se... vi begynner å bli vant til å vente på bedre tider i Dyfjord. De kommer nok. Før eller siden.
Men nå gir i alle fall De ville bak fjellet seg. Vi skjønner at det beste er å be om unnskyldning for alle vi har tråkket på tærne i denne prosessen. Vi kryper nå som skjelvende aspeløv inn i skammekroken. Alt vi har jobbet for står i fare for å ramle sammen. Butikken vi har drevet i to år går ikke lengre rundt. Folk er lei vafler. Vi hadde lyst å bygge et kjøkken slik at vi kunne tilby våre kunder noe mer enn triste vafler, men vi vil ikke investere i et bygg som vi ikke eier. Ikke har vi leiekontrakt heller, til tross for at vi sendte den for to år siden med vedlagt konvolutt og frimerke så kom den aldri i retur. Vi kaller oss derfor bare for husokkupanter. Men det føles litt utrygt. Vi trøster oss med at vi betaler strømregninga (enn så lenge), så forfaller i alle fall ikke huset vi har okkupert ytterligere.
Vi ber om unnskyldning, og godtar at all utvikling i Dyfjord stopper opp, at folk har blitt tvunget til å flytte, at flere folk sikkert må flytte. Vi ber om unnskyldning for at vi har vært så uforstående i forhold til hvorfor ikke bygninger enkelt kunne bli bebolige, til tross for at vi tilbydde vår hjelp, og kom med flere løsninger.
Vi godtar at den smarteste (med flere bestevenner enn vi har) vinner fiskebruket og halve Dyfjordriket. Vi klarer til og med å skjønne hvorfor det måtte bli slik. I den store sammenhengen er Dyfjord bare en liten fjottplass. (Men prinsessene får de aldri, for de har HELT andre planer! Nemlig!)
Vi må tenke på oss selv nå, vi må skape noe helt nytt... og det uten alle byggene som vi gjerne skulle sett at det kom lys og liv i. Vi håper at den nye eieren har planer for byggene som faktisk utgjør halve bygda.
Noen artige sitater fra Finnmarken som vi kan more oss med i ettertiden:
29. juni hvor bobestyrer Per S. Johannesen annonserer at han trekker seg:
- Det blir det litt for mange hatter for meg, sa Johannesen til avisa onsdag ettermiddag.
Samtidig ga han beskjed om at boet avslo retten til allmenningskaia som eies av kommunen (Så elskverdig og nobelt, det står virkelig respekt av den mannen, ikke sant?)
16. august 2013, Linda Randal direktør i Innovasjon Norge Finnmark: - Vi presser på for å få bruket solgt. (...) det nærmer seg vinter og da kan det bli enda vanskeligere å selge. (Fiskebruket som skulle hurtigekspederes med ti dagers budfrist den 21. juni. Ting tar tid og Innovasjon må øve seg på å presse...)
Så da vet dere det, vi vet ingenting og ber om unnskyld for alt vi ikke burde vite. Nå vet vi bedre.
"Store ting vokser gjerne opp fra en solid grunnmur av nederlag." -Pam Brown-
Nå bretter vi opp ermene, vi har fine planer for lille Dyfjord! :)
Med vennligsinnet hilsen fra Linn, Kristin og Eva
Nei, det gjør ikke vi heller! Dette er spørsmålene "alle" spør oss om... Vi vet vel faen ikke! Unnskyld språket, mamma! Sist vi banna litt i bloggen, så kom vi i avisa og det syntes vi var umåtelig festlig, pr-kåte som vi er. ;)
Vi snakker om hjertet i bygda vår, og den eneste potensielle arbeidsplassen for øyeblikket, hvorfor gidder vi å bry oss liksom? Vi er sære og har definitivt fritidsproblemer! Det har vi hatt siden mars 2012.
Vi venter på sneglene, noen av dem var så ivrige etter å komme i gang etter nyheten i sommer (om at det skulle bli kråkeboller og snegler på bruket), at noen av dem banet seg vei oppover husveggene i Dyfjord tidligere i høst. Vi kunne tolket det som et tegn på forfall, men overtroiske som vi er så tar vi det som et godt "tegn".Vi har vært maks irriterende. Vi har truet og sjikanert journalister, vi har terrorisert både politikere og ansatte i kommunen, vi har drevet telefonterror ovenfor både politi, tingrett og bobestyrer. Vi har overlesset våre lesere med kjedelig Bacalao-prat, vi har fornærmet Svarte-Per. Vi har ikke bare trakassert folk i vår egen bygd og kommune, vi har til og med tatt løs på nabokommunen. Vi har sendt bombetrusler til statsministeren. Stryk det siste, vi er i det tøysete hjørnet i kveld.
Vi har blitt fortalt at "Det ikke er unormalt at folk har kjørt en bedrift konkurs, for så å kjøpe det opp igjen. Det skjer hele tiden det. Det som er unormalt i denne saken, er at lokalbefolkninga har engasjert seg."
Trasig med lokalbefolkning som engasjerer seg. En uting faktisk. Utrolig provoserende må det ha vært. Og for en uflaks at det skulle skje akkurat i dette tilfellet. Shame on us!
Her er vi tilbake til fritidsproblemene, arbeidsledige tullinger som insisterer på at vi skal bo i Dyfjord og skape en framtid her. Hvorfor er vi ikke bare fornøyde med å heve trygda vår og holder kjeft? Bare enkelt og greit godta at Dyfjord ikke skal være et levende samfunn mer.
Vi har bestemt oss for å ikke bruke mer energi på å "redde" forfalne bygninger i Dyfjord.Vi har bestemt oss for å skape egne arbeidsplasser, uavhengig av hva som skjer videre med fiskebruket og tilhørende bygningsmasser. Vi sitter med masse gode ideer, masse pågangsmot og tro på at vi kan. Vi er faktisk positive!
Men vi lar oss provosere ørlite grann når vi går i gang med nye prosjekt og får dette servert:
"Dere er så krass, og det at dere farer rundt med løgn og svartmaling inviterer ikke akkurat til videre samarbeid". Vi tolker det litt dithen at nå må vi holde kjeft, for hvis vi ikke slutter å engasjere oss for bygdas framtid, så kan vi bare glemme å få til noen ting her inne.
Næringslivet i Finnmark er ikke så stort, og vi har endelig skjønt det: Hvis vi tror at vi skal bli grundere og skal skape noe nytt her inne, så må vi faktisk holde kjeft. Og vi har bestemt oss. Vi er blitt skremt. Vi innser at dette bare ødelegger for oss selv, for vi må ikke komme her og tro at vi kan endre noe som er forutbestemt. Messer ikke med skjebnen liksom. Vi sier derfor unnskyld, kryper med halen mellom beina, slukøret legger vi oss langflat. Vi har tapt.
Fiskebruket står like tomt og trasig der som da dørene ble stengt i november i fjor.
"Det er godt å være tapper, men noen ganger er det mye klokere å være en pyse! -Pam Brown-
Hvilken løgn sa du? Joda, den storkjefta eldste av oss ville, hadde en kraftutblåsning på facebook etter at det ble lagt inn bud på 4,5 millioner. Ja, du hørte riktig: Svimlende 4,5 millioner for et fiskebruk som holder på å ramle i havet, hvor alle elektriske installasjoner må skiftes ut for at man i det hele tatt får lov til å drive noen som helst slags drift der og et fiskebruk som er bortimot ribbet for inventar.
(Opps.... vi klarer visst ikke å slutte å la oss engasjere. Må visst jobbe litt med dette! Beklager igjen.)
Neste "løgn" som ble servert av oss irriterende gnagsår på facebook, handlet om bobestyreren som fortsatt er styreleder i selskapet som er Bacalao Nords største kreditor. (Nordkyn Seafood) Vi er slemme, ufine og frekke. Vi setter fingeren på at han sier til Finnmarken 26. juni, at han trekker seg som styreleder i Nordkyn Seafood. Nå snart et halvt år etter, sitter han og tviholder på alle hattene sine fortsatt. Hvem er det som har løyet for befolkningen i Dyfjord og ellers alle som leser Finnmarken? Joda, det er visstnok vi. Ondsinnende, negative og slarvete som vi er, har vi prøvd å få Finnmarken til å rette opp i opplagt feilinformasjon (styreleder har ikke trukket seg) , men det er visst ingen andre enn oss som synes at dette er viktig. Faen, (unnskyld igjen, mamma) hvis du ble forvirra nå, så skjønner vi... vi er litt forvirra vi også!
Tingretten i Vadsø mener at bobestyrer ikke er inhabil. Da er han ikke det! At vi, politiet, Lebesby kommune (og enkelte som vi ikke tørr å navngi fordi vi ikke vil dra dem ned i svartmyra) har stilt spørsmål om habiliteten, spiller visst ingen rolle. (Mener vi har lest i lovverket at det holder at noen i det hele tatt stiller spørsmål om habilitet, så er det grunn god nok til å erklære vedkommende inhabil. Men den diskusjonen var vi jo ferdig med, så da er konklusjonen at i Finnmark gjelder ikke dette).
Vi har fått høre at morgendagen er en viktig dato. Da skal det avgjøres ett eller annet. Slik som i juni, juli, senere i september, så til slutt 28. oktober. Da skulle bruket gå på tvangssalg hvis ikke finansieringen på 4,5 millioner var i orden. Men så var den kanskje ikke i orden, og da ble fristen utsatt til en annen gang.... men i morgen er kanskje en viktig dato likevel. Tja, vi får se... vi begynner å bli vant til å vente på bedre tider i Dyfjord. De kommer nok. Før eller siden.
Men nå gir i alle fall De ville bak fjellet seg. Vi skjønner at det beste er å be om unnskyldning for alle vi har tråkket på tærne i denne prosessen. Vi kryper nå som skjelvende aspeløv inn i skammekroken. Alt vi har jobbet for står i fare for å ramle sammen. Butikken vi har drevet i to år går ikke lengre rundt. Folk er lei vafler. Vi hadde lyst å bygge et kjøkken slik at vi kunne tilby våre kunder noe mer enn triste vafler, men vi vil ikke investere i et bygg som vi ikke eier. Ikke har vi leiekontrakt heller, til tross for at vi sendte den for to år siden med vedlagt konvolutt og frimerke så kom den aldri i retur. Vi kaller oss derfor bare for husokkupanter. Men det føles litt utrygt. Vi trøster oss med at vi betaler strømregninga (enn så lenge), så forfaller i alle fall ikke huset vi har okkupert ytterligere.
Vi ber om unnskyldning, og godtar at all utvikling i Dyfjord stopper opp, at folk har blitt tvunget til å flytte, at flere folk sikkert må flytte. Vi ber om unnskyldning for at vi har vært så uforstående i forhold til hvorfor ikke bygninger enkelt kunne bli bebolige, til tross for at vi tilbydde vår hjelp, og kom med flere løsninger.
Vi godtar at den smarteste (med flere bestevenner enn vi har) vinner fiskebruket og halve Dyfjordriket. Vi klarer til og med å skjønne hvorfor det måtte bli slik. I den store sammenhengen er Dyfjord bare en liten fjottplass. (Men prinsessene får de aldri, for de har HELT andre planer! Nemlig!)
Vi må tenke på oss selv nå, vi må skape noe helt nytt... og det uten alle byggene som vi gjerne skulle sett at det kom lys og liv i. Vi håper at den nye eieren har planer for byggene som faktisk utgjør halve bygda.
Noen artige sitater fra Finnmarken som vi kan more oss med i ettertiden:
29. juni hvor bobestyrer Per S. Johannesen annonserer at han trekker seg:
- Det blir det litt for mange hatter for meg, sa Johannesen til avisa onsdag ettermiddag.
Samtidig ga han beskjed om at boet avslo retten til allmenningskaia som eies av kommunen (Så elskverdig og nobelt, det står virkelig respekt av den mannen, ikke sant?)
16. august 2013, Linda Randal direktør i Innovasjon Norge Finnmark: - Vi presser på for å få bruket solgt. (...) det nærmer seg vinter og da kan det bli enda vanskeligere å selge. (Fiskebruket som skulle hurtigekspederes med ti dagers budfrist den 21. juni. Ting tar tid og Innovasjon må øve seg på å presse...)
Så da vet dere det, vi vet ingenting og ber om unnskyld for alt vi ikke burde vite. Nå vet vi bedre.
"Store ting vokser gjerne opp fra en solid grunnmur av nederlag." -Pam Brown-
Nå bretter vi opp ermene, vi har fine planer for lille Dyfjord! :)
Med vennligsinnet hilsen fra Linn, Kristin og Eva
fredag 18. oktober 2013
Er det mulig?
Denne dama har et pågangsmot og en livslyst som vi bare må beundre. Med slagordet "(G) i hundre mot brystkreft " har hun nå satt igang en storstilt innsamlingsaksjon som også vi vil være med å støtte. De ville bak fjellet har gitt dette bildet som skal loddes ut på lørdag i Kjøllefjord, sammen med mange andre fine gevinster, og vi oppfordrer også andre til å være med å gi og støtte dette fantastisk flotte initiativet fra ei knalltøff dame fra Nordkyn.
Hvis du er litt lengre unna, men likevel vil støtte aksjonen kan du klikke deg inn her:
Lørdag 26. oktober har Lucky-Linda arrangement i Kjøllefjord for å samle inn mere til aksjonen, og for de som vil ta turen til Dyfjord og SammenSurium så vil De ville bak fjellet gi 50 prosent av alle inntektene denne dagen, til Lindas rosa-sløyfe aksjon. De resterende 50 % går til TV-aksjonen, hvor årets inntekter går til bekjempelse av demens. Aksjonen har fått navnet "Ingen tid å miste" i år.
Så skulle det være (minst) to gode grunner til å ta turen innom Dyfjord lørdag 26. oktober. Og ellers har vi har åpent hver lørdag fra klokka 14-18, og det er i allefall 1000 gode grunner i kjelleren til å stikke innom, for ikke å snakke om verdens beste vafler og deilig kaffe, samt et tilbud som er helt gratis:
Koselig sosialt samvær i mobilfri sone! ;)
tirsdag 15. oktober 2013
Gammel trailer, gode minner!
Det er flere som har spurt om vi ikke kan legge ut filmtraileren fra påskekrimen vi lagde for et par år siden. Det er klart vi kan! :) Det spørs om det blir så mye tid til å lage oppfølger med det første, men hvem vet?! Plutselig får vi et impulsivt innfall og så kaster vi oss rundt! Det var i allefall ingen tvil om at vi hadde det knallartig, og det var kjempeartig at så mange ville være med. Så det frister i allefall til gjentakelse! :)
Heksene var en av de siste scenene vi spilte inn og de fikk desverre ikke være med i traileren, men vi synes jo at det var en av filmens høydepunkt og derfor slenger vi på et bilde her på slutten! :)
mandag 14. oktober 2013
De som dro...
I et helt år har to vakre mennesker bodd i Dyfjord. De tok seg et friår fra vanlig mas og kjas langt sør i landet og beriket Dyfjord med vakker musikk, trillende latter, de hadde mandagstrimmen, og var bare så sosliale og hyggelige. Uansett hva vi spurte om, alt fra å bake kaker, hjelpe til på arrangementer eller kjøre hit eller dit, så var det aldri et nei å få. Kreative til tusen, initiativrike, usedvanlige snille og trivelige Lill og Leif. De flyttet hjem til Østlandet i sommer, og nå sitter vi litt mer fattig igjen i Dyfjord. Og vi savner masse, mens så tror vi kanskje at vi er litt savnet vi også... og så drømmer vi om at de skal savne så mye tilbake at de bare finner ut at det er jo faktisk i Dyfjord at vi lever det gode liv! :)
Nedenfor er Lill og en ung gutt som hadde sin arbeidsuke i Dyfjord i vår sammen med Leif og Lill på fiskebåten deres.
Og her er Leif i dyp samtale under Kulturdugnaden i sommer!
I allefall så hadde Lill bursdag her om dagen, og da samlet vi oss en gjeng på SammenSurium og feiret dagen selv om Lill var langt borte. I England faktisk. Og her er en liten hilsen til Lill fra oss i Dyfjord:
Tante Ruth sier at Lill gjerne må ta seg en tur den 23. november for da er det julemesse i Dyfjord, og din stand i fjor var kjempepopulær! Så du er veldig velkommen, og det er den kjekke mannen din også!
Stor klem fra oss alle!
Nedenfor er Lill og en ung gutt som hadde sin arbeidsuke i Dyfjord i vår sammen med Leif og Lill på fiskebåten deres.
Og her er Leif i dyp samtale under Kulturdugnaden i sommer!
I allefall så hadde Lill bursdag her om dagen, og da samlet vi oss en gjeng på SammenSurium og feiret dagen selv om Lill var langt borte. I England faktisk. Og her er en liten hilsen til Lill fra oss i Dyfjord:
Tante Ruth sier at Lill gjerne må ta seg en tur den 23. november for da er det julemesse i Dyfjord, og din stand i fjor var kjempepopulær! Så du er veldig velkommen, og det er den kjekke mannen din også!
Stor klem fra oss alle!
torsdag 10. oktober 2013
Med promp og prakt!
Vi ble veldig lykkelige den dagen hvor vi endelig kunne sette oss i bilen og fyke over fjellene til Vadsø for å gjøre hele tre koselige ting, men vi kom ikke så langt før det smalt! Vi hadde ikke rundet Klubben før en stein smalt i frontruta og ga et dypt søkk i både frontruta og i angsten... Vi har en festlig årstid framfor oss hvor vi daglig skal kjøre alle barna våre forbi store steiner som henger faretruende der oppe. Et lite varsel om at vi har valgt å bosette oss på en farlig plass, og vi vet at ingen kommer til å gjøre noe før en av oss ligger mosa under storstein...
Lille Bella Axelia (4 uker på denne dagen) hadde sovet under hele bilturen fra Nordkyn til Vadsø, og var i storform da kvelden kom. Mens flinkeste Kirsti Krogh fra nabobygda Kjøllefjord holdt en flott takketale begynte det å bultdre høyt...
Så høyt at mamma Linn ble rød, Bella måtte gjemme seg fordi hun ble så flau.... Det buldret ikke, det kom en megabraker, en skikkelig høy promp som fikk prisvinnerbordet, sammen med fylkesråder og politikere rundt oss til å brase ut i latter.
Og selv om den lille ikke har lært seg helt takt og tone når man mingler med høytstående politikere, og andre viktige mennesker på gallamiddag, så stoppet det ikke firebarnsmamma Eva i å bli babysyk... "Æ vil ha en til, minst!"
En stolt gjeng fra Nordkyn. Det er stas å bli satt pris på!
Ja, og mens vi sto der og solte oss i all oppmerksomheten og det flashet i blitser alle veier, så lekte vi at vi sto på den røde løper i Hollywood og fikk en aldri så liten forsmak på hvordan det vil bli den dagen når vi blir berømt!
Ja, vi liker positiv omtale fra media, men nestleder Kristin fikk pepper fra leder Linn som havnet på forsiden fordi storesøstra slenger med kjeften (dårlig uvane) og med klar beskjed om å holde seg langt unna journalister i framtiden og totalt taleforbud. Det er ikke første gangen, men av og til så renner det over likevel. Nå har Kristin fått klar beskjed om at hun bare har med å gjøre Dyfjord berømt.
...så sjarmerte lille Bella både krøllete samer og resten av forsamlinga.
Og vi var ikke de eneste fra Nordkyn, vi var faktisk ganske godt representert. Her sammen med Kirsti Krogh (vinner av folkehelseprisen) og Ellinor Utsi.
Vi møtte utrolig mange flotte mennesker, og vi fikk også snakket med fylkesråd for samferdsel hvor vi selvfølgelig fortalte om den dramatiske turen til Vadsø hvor vi nesten så døden i hvitøyet (vi måtte jo legge på litt ekstra, sånn at hun forsto alvoret) og selv om hun ikke lovte oss noen ny vei med det første så lovte hun i allefall å prøve å pushe på litt sånn at vi får skilt til Dyfjord snart (på norsk og på samisk)! Tusen takk for at vi fikk komme til Vadsø, takk for at vi fikk bo på suite med badstu, takk for et fantastisk flott kunstverk, en fin sjekk og et flott arrangement! Vi kommer gjerne tilbake til neste år!
Og nå er vi vel hjemme igjen, og her sitter vi og koser oss med ost, kjekt, druer, varm te, ansiktsmaske, skitprat og fotosession i Dyfjords nye fotostudio.
Det skjer mye bra i Dyfjord! ;)
... men alle disse depressive tankene var borte før vi hadde rundet Klubben og derifra var humøret bare stigende og stigende! Wiiiii, så spente vi var på å møte den tredje foten på krakken vår og motta bolystprisen fra fylkeskommunen. Men før vi kunne hoppe i finstasen hadde vi booket et møte. Og uten å si så mye om det møtet, så kan vi si at det var vellykket og veldig motiverende! :)
Her er lykkelig leder for De ville bak fjellet.... Totally unbeliveable at vi skal motta bolystpris, men vi har jo lyst som aldri før til å bo i Dyfjord, så helt unbeliveable er det jo ikke!
Lille Bella Axelia (4 uker på denne dagen) hadde sovet under hele bilturen fra Nordkyn til Vadsø, og var i storform da kvelden kom. Mens flinkeste Kirsti Krogh fra nabobygda Kjøllefjord holdt en flott takketale begynte det å bultdre høyt...
Så høyt at mamma Linn ble rød, Bella måtte gjemme seg fordi hun ble så flau.... Det buldret ikke, det kom en megabraker, en skikkelig høy promp som fikk prisvinnerbordet, sammen med fylkesråder og politikere rundt oss til å brase ut i latter.
Og selv om den lille ikke har lært seg helt takt og tone når man mingler med høytstående politikere, og andre viktige mennesker på gallamiddag, så stoppet det ikke firebarnsmamma Eva i å bli babysyk... "Æ vil ha en til, minst!"
En stolt gjeng fra Nordkyn. Det er stas å bli satt pris på!
Ja, og mens vi sto der og solte oss i all oppmerksomheten og det flashet i blitser alle veier, så lekte vi at vi sto på den røde løper i Hollywood og fikk en aldri så liten forsmak på hvordan det vil bli den dagen når vi blir berømt!
Og Eva flørtet med kjekke sterke brytere og realitystjerner (bl.a. Mikkel fra Farmen)...
...så sjarmerte lille Bella både krøllete samer og resten av forsamlinga.
Og vi var ikke de eneste fra Nordkyn, vi var faktisk ganske godt representert. Her sammen med Kirsti Krogh (vinner av folkehelseprisen) og Ellinor Utsi.
Vi møtte utrolig mange flotte mennesker, og vi fikk også snakket med fylkesråd for samferdsel hvor vi selvfølgelig fortalte om den dramatiske turen til Vadsø hvor vi nesten så døden i hvitøyet (vi måtte jo legge på litt ekstra, sånn at hun forsto alvoret) og selv om hun ikke lovte oss noen ny vei med det første så lovte hun i allefall å prøve å pushe på litt sånn at vi får skilt til Dyfjord snart (på norsk og på samisk)! Tusen takk for at vi fikk komme til Vadsø, takk for at vi fikk bo på suite med badstu, takk for et fantastisk flott kunstverk, en fin sjekk og et flott arrangement! Vi kommer gjerne tilbake til neste år!
Og nå er vi vel hjemme igjen, og her sitter vi og koser oss med ost, kjekt, druer, varm te, ansiktsmaske, skitprat og fotosession i Dyfjords nye fotostudio.
Det skjer mye bra i Dyfjord! ;)
søndag 29. september 2013
Høsthilsen
Det har vært en fantastisk sommer her i nord, og som om ikke det var nok, så har vi hatt en enda mer fantastisk høst... og nå begynner vi å bli så godt vant at vi bare gleder oss til en fantastisk vinter nå selv om det er en viss fare for at sola ikke kommer til å skinne fullt så mye framover! Men, adri har vel sola skint så mye på Dyfjord som i år, og det har vært deilig. I juli kunne vi lese at det ikke hadde vært like mange soldøgn siden 1960, og siden da har sola skint nesten hver dag... så her må det være ny rekord, det er vi sikker på. I vår satt vi morpotetene i jorda, og nå helt i slutten av September kunne vi endelig høste potetene som har fått godgjort seg i jorda en lang og varm sommer. Og sammen med Arnt og Elsa så har vi vel tatt opp bortimot 240 kg poteter, kun gjødslet med selvprodusert kompost fra Dyfjord! Det var Trygve som var så grei at han lot oss låne det gamle potetlandet sitt, og det har vi virkelig satt pris på. Det har vært kjempeartig å få prøve seg som potetbønder, og enda mere artig og se den gleden ungene våre hadde av å være på "skattejakt" i jorda! De moillkosa seg rett og slett. Fra gammelt av var jo høstferien opprinnelig en ferie ungene fikk for å være med å ta opp potetene... Dette har vi lyst å gjøre igjen! Definitivt. Kanskje vi kan ta i bruk mer av Brenngamlandet og selge nypotet til neste år? Kanskje... (mer tekst etter bildene)
Ellers har vi det fint i Dyfjord, selv om fiskebruket ligger like dødt som det har gjort i lange tider. Siste nytt er at tingretten lar bruket gå på tvangsalg 28. oktober hvis ikke Oddvar Jensen har ordnet finansiering innen da.
Ha en fortryllende flott høst, alle sammen! Vi er ganske opptatte så det er lite tid til å oppdatere bloggen, men det betyr ikke at det skjer ting. ;)
Åh, må ikke glemme å si at vi har HØSTSALG neste lørdag 5. oktober. Hele butikken (ting i kjelleren og klær/sko) selges på 50%. Planen er å få ut litt gammelt og få stablet ut masse nytt (gammelt) uka etterpå. Bare for å få skiftet ut litt! Så velkommen, velkommen!
Ellers er det bare en måned igjen til SammenSurium feirer 2-års-jubileum. Kristin kom i skade for å lure enkelte gjester litt på lørdag og si at det var denne uka vi hadde jubileum, men det var altså fordi hodet ikke henger helt der det skal bestandig. 28. oktober skal det være, og nå sitter vi og funderer på hvordan vi kan markere dagen... Vi finner vel på noe!
Varm høst-hilsen fra De ville bak fjellet!
Abonner på:
Innlegg (Atom)