Vi kan vel trygt si at "De ville" mistet "piffen" totalt i vinter. Alle ønsker, planer, opplegg og forventninger falt mildt sagt i grus. Det er ikke alltid like lett å takle når man har brukt masse tid og energi på å få til noe man virkelig hadde lyst å få til. Ikke bare blir man skuffet på egne veier, men man føler seg en smule dum som har brukt så mye tid og energi. Hva var vitsen?
Men jeg angrer ikke, vi har hatt det gøy underveis, og vi har virkelig, helhjerta prøvd det vi kunne. Disse årene vil vi minnes med et smil, det er jeg sikker på. Kanskje noen andre også vil det. :) Jeg håper det, for målet har ikke bare vært å glede oss selv, men også spre glede. I det minste har vi gitt folk noe å prate om, og enkelte har jo stor glede av det. ;)
Vi har i grunnen resignert i forhold til alt vi skjønner at vi ikke rår med. Fiskebruket f.eks. Vi heter "De Ville Bak Fjellet" og vi har ingen, INGEN innflytelse på hva som skjer videre med bruket, bygningsmassene eller hvorvidt det blir arbeidsplasser igjen. Kanskje ikke så rart. Men vi prøvde der å. We really did. ;)
Men som en venn sa: " Man pesse ikke i motvind". Å man gjør ikke det altså, det er faktisk fryktelig dumt. Så kan vi jo forbanne den forbanna vindretninga, men man snur seg.
Det er 4.mai i dag, snøen laver ned. Brøytebilen har nettopp sust forbi, og det eneste som vitner om at vi nærmer oss sommer akkurat nå er lyset. Men det gjør ikke noe, sommer blir det, og vi har fine planer for denne sommeren også. Den lille bygda vår skal ryddes, gjødsles og skinne som den perlen den egentlig fortjener å være. Vi skal arrangere Dyfjord-dager til glede for mange flere enn bare oss. Det kommer til å bli bra. :)
Jeg satt å bladde i gjeste/utklippsboken vår på SammenSurium i går før butikken åpnet. Der var jeg avbildet i avisen hvor jeg sier følgende: "Vi velger å holde SammenSurium stengt inntil vi får videre avklaring." Jeg smilte, og tenkte at de ordene valgte jeg faktisk å bite i meg. Vi har ventet på avklaring lenge, og jeg er her nå. Det er nå jeg kan gjøre noe. Jeg savnet besøkene, alle hyggelige menneskene vi har fått muligheten til å bli bedre kjent med. Dessuten betaler ikke strømregninger seg selv, (dessverre) ei heller strø til komposten, blomstene som skal pynte Dyfjord til sommeren, grillmaten til dugnaden eller Dyfjord-dagene. Det er litt jobb med et SammenSurium. Derfor ble jeg så glad når bil etter bil kom kjørende innover i strålende solskinn med et blikkstille Laksefjord som ytterste ramme. Vaffeljernet fikk virkelig varmen i seg, og 7 kanner kaffe forsvant iløpet av 3 timer. :)
Og for de som lurer (for det er de) så kom det inn 2300.- på cafe og 1350.- på bruktbutikken. Det er en bra dag. Vi som har jobbet og nå jobber på SammenSurium får ikke lønn, pengene blir brukt til bestemte formål som skal gå til meraktivitet, forskjønning, og utvikling i bygda. Dette er vedtaksfestet. alt som tilhører De Ville Bak Fjellet tilhører bygda. Drar vi, må alt stå igjen. Dette bestemte vi en gang vi hadde tro på at vi kunne få til alt vi ville.
Det er ikke mange sjeler i Dyfjord. 53 stk, for å være nøyaktig. Det er ikke mange Dyfjordinger igjen. De blir bare sjeldnere og sjeldnere når sant skal sies. Min eldste datter bruker ofte å si "vi e ganske sjelden, ikke sant?" Jeg ler av henne og sier at det stemmer. Alle er sjelden.
Da vi startet så friskt i 2011 var målet å skape et samlingspunkt i bygda. Hvor alle igjen kunne møtes, siden både butikk, post og skole var long way gone. Vi så skikkelig fram til det. I dag blir vi glade bare det kanskje har dukket en eller to stykker opp fra bygda. Så vi mislyktes med det målet. Vi bygde postkassestativ til befolkningen ute i Dyfjord som et av tiltakene for å gjøre det penere. Det var ingen som sa takk eller "oi, så fint". Eneste vi fikk tilbakemelding på var postverkets regler og paragrafer anngående høyde o.l. Dette høres muligens litt bittert ut, men jeg smiler, og vi har hatt mang en latterkuler på lignende tilfeller, som da vi bestemte oss for å reparere gjerdet over butikken, og fikk kjeft for at vi rørte det.
Heldigvis er det ikke flertallet som blir irriterte når vi finner fram hammeren. :)
Vi har lært mye. Mest av alt finne mening i det vi selv gjør. Men når meningen ikke helt åpenbarer seg, så sliter vi litt. Når vi får slengt til oss at vi egentlig skulle fått fraflyttingspris istedenfor, så blir man litt trist. Har trøstet oss med at vi har isåfall hatt bolyst selv mens vi har holdt på. For Dyfjord er et vakkert lite sted som vi er veldig, veldig glade i. :) Visste dere at Dyfjord faktisk har ca 3 mnd mere sol enn f.eks Verret i Kjøllefjord? Det er stor forskjell det. Så vi bruker å si at vi bor på solsiden. Og det er som oftest alltid 2 grader varmere i Dyfjord enn i Kjøllefjord. :)
Det blir spennende å se hva som skjer framover nå. Jeg personlig har troen på at noe kommer til å skje nå. Det må jo det. Enten så blir det oppstart på kaia, eller så faller det i havet. Enten blir det arbeidsplasser her igjen, eller så synker nok folketallet ytterligere. Vi venter fortsatt i spenning og i mellomtiden fortsetter vi som husokkupanet uten kontrakt med frivillig arbeid. For lørdagene framover vil SammenSurium dufte nystekte vaffler, og barna vil tigge om en til is helt de får det. ;) Vi skal kose oss med besøk.
Bella Axelia, foreløpig den yngste Dyfjordingen, snart 8 mnd får smake sitt første vaffelhjerte på SammenSurium. Glad og fornøyd sjarmerer hun gjerne SammenSuriums kunder.
Samlingspunkt har vi klart å lage selv om det ikke ble helt slik vi hadde tenkt først. Men et samlingspunkt ble det like fullt.
Tusen takk til alle dere som som har vært med oss, er med oss og som kommer igjen. Vi har ikke gitt opp alt, vi har bare forandret på forventningene våre. Vi vet ikke hvor lenge vi blir, men så lenge vi er skal vi hvertfall gjøre det vi kan for å ha det koselig og fint. :)
Gjør det du kan, der du er, med det du har.
mvh Linn Mørch Pettersen
leder for De Ville Bak Fjellet (fordi vi ville hit)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar