Historisk guidet tur fra Dyfjord. (8.aug.2012)

Det finnes mange historier rundt omkring. Historier vi ikke kjenner, historier som holder på å gå i glemmeboken, og historier som er vanskelig å begripe.
Hva er vel bedreenn å gå i historiens fotspor, følge historienes stier og se tuftene som er igjen etter dem?
Klokken 15.30 8.august startet ca 30 stykk spreke og nyskjerrige mennesker sin vandring mot noen av historiene som befinner seg rundt omkring på Dyfjords fjell.

Vi ruslet freidig av gårde, unge og gamle. Vi hadde ingen anelse om hvor lang tid historievandringen ville ta. Det eneste guidene kunne konstantere var at det ville bli mye steinur å passere. Men været var fint, myggen meldte sitt fravær og humøret var godt. Utsikten utover Laksefjorden var heller ikke noe å klage på, så vi hadde ingenting å klage på.

Det er lurt å knyte skolissene uansett terreng, men kanskje ekstra viktig når terrenget er beriket med så mange flotte gråstein.

 Historieturens yngste deltaker leder ann og viser vei. Hun gleder seg veldig til å se Johanneshula!

Og siden vi ikke hadde noe stress tok vi oss også tid til å plukke litt blåbær underveis. Litt ekte fjell-vitaminer er kjekt å ha. Nå skal det sies at årets bær bærer preg av litt for lite sol, og er derfor ikke fult så søte og store som vi egentlig liker dem. Men, blåbær er blåbær...

Første stopp var ved Svinelandshålla". Hit evakuerte omlag 20-25 mennesker fra Dyfjord under krigen. Men de ble funnet av tyskerene og sendt ned fra fjellet, forbi sine nedbrente hjem og videre evakuert sørover.
Videre gikk historieturen vår til Johanneshula. Da måtte vi gå rett opp steinura! Godt var det at vi hadde en gjeng med sprekinger med oss!

Hula er oppkalt etter etter mannen som hadde etablert sitt tilfluktsted der. Da han så at tyskerene fant menenskene i Svinelandshålla, la han avgårde mot tilfluktstedet sitt. Tyskerene fikk øye på Johannes og fulgte etter. De så hvor Johannes dukket ned, men da de kom til huleinngangen turte de ikke å ned i den. Muligens fordi Johannes hadde gevær, og fordi det ser temmelig mørkt ut der nede. Isteden for tente de bål i enden av hula for å tvinge han ut.  Det tyskerene ikke visste var at hula var lang og dyp. Johannes krøp bare lenger ned i hulen, og røyken steg opp.

 I hula er det rester etter ei jerngryte og et par gamle mosegrodde sko. Det var også tidligere rester av aviser fra krigen. Du kan også se rester etter bålplass. Om det er Johannes som har levnet beinrester eller om hula er flittig brukt av reven er uvisst.

Så gikk turen vår videre til Steinvannet hvor Olav Pettersen satt på restene etter gammen som ble brent ned. "Dem var eksperter på å brenne, rå torv var ingen problem å brenne." Ni år var Olav da de gjemte seg på fjellet for å unnslippe tyskerene. "Det var en mild høst, vinteren var så vidt begynt. Jeg husker det var kommet et tynt lag med is på vannet som vi barna kunne gå på. Det var liksom ikke så farlig om vi døde, vi skulle dø likevel.." Fortalt slik han husket det og var blitt fortalt.

Olav fortalte masse og det var riktig spennende. Å sette seg inn i den frykten disse fortidens mennesker måtte ha hatt det er vanskelig, men likevel lettere når vi satt der å så hvor tyskerene kom fra, hvor barna gjemte seg, restene etter gulvbelegget og erindringene til historiens ni år gamle Olav Pettersen fra Molla.

"Vi trodde vi skulle bli torpedert rett utenfor Sværholdt. Lysene ble slukket, og alle de voksne ble veldig urolige, selv om tyskerene prøvde å berolge oss om at det ikke fantes noe russiske båter i nærheten."

 Ja, Olavs historie bergtok oss alle. Og bibelsitatet han fant i sin bestefars gamle nedgravde bibel var treffende.


"Det skal bli fred i landet.. "

På tilbakeveien gikk vi på kjærlighetsstien. Stien som er fylt med steinhjerter. Vel uvitende om at vi hadde lagd en helt ny historie i lag. Gjennomført Dyfjords første organiserte historiske tur. Turen tok 3 timer og 45 minutter. Den ble litt lengere enn planlagt da en av guidene hadde fryktelig lyst til å vise fram det nydelige Støvelvannet. (Eventuelt, bommet totalt på hvor hun skulle ta av.)

Tusen takk for en herlig tur! Med vennlig hilsen Linn og Eva.