Heksenes natt

Tradisjonen med å tenne svære bål, særlig langs kysten, var opprinnelig en hedensk skikk. Før i tiden var det vanlig å tro at de marker som bålet lyste opp ville bli ekstra fruktbare, og at bålet ville beskytte mot onde ånder.
Ilden skulle også holde heksene borte. Ifølge folketroen var heksene spesielt aktive midtsommernatt. De kunne for eksempel være ute for å samle ingredienser til sine trolldomsaktiviteter, eller de var på vei til heksemøter.

I Dyfjord tenner vi stort bål hvert år, og satser på at gamle hedenske skikker fungerer. Så langt har det ikke slått feil. Vi har vært velsignet fruktbare, selv om villungene kommer litt sporadisk. Hvis vi skal få skikkelig babyboom, så må vi nok lage enda større bål til neste år! Et gigantisk et! Vi trenger flere unger i bygda! Og så må vi lage bålet på orntlig skikkelig vis:

For at St. Hans-bålet skulle få slike magiske krefter skulle det opprinnelig tennes med ny ild; «villild» eller «nødild». Dette var ild som tentes ved å gni to trestykker mot hverandre. Slik ild var regnet som et sterkt magisk middel.
Ikke bare ilden hadde magiske krefter på midtsommernatt. Det gjaldt også for planter og urter. Til denne overtroen var det knyttet en skikk som for noen fortsatt hører med til St. Hans-feiringen.

Denne skikken går ut på at en jente skal plukket syv ulike sorter blomster på St. Hansaften og legge dem under puten sin. Og i drømmene sine den natten skal hun se sin fremtidige ektemann.

Så jenter, da er det bare å hive på seg tøflene og springe ut å finne markblomster!  Håper dere alle har hatt en fabelaktig St.Hansfeiring. Nå stikker vi til Blokksberg!