Gravøl, neste?

Til politikerne som kommer til å rasere bygda vår om ikke de får opp øynene snart:

Det er provoserende å se at kommunen lyser ut to assistentstillinger i barnehagen i Kjøllefjord, uten å skrive at det kan tenkes at disse to assistentene må regne med noe arbeidstid i barnehagen i Dyfjord. Dette var nemlig argumentasjon til oppvekstsjefen i vinter da vi spurte om det ikke var mulig å sende personale til Dyfjord i stedet for å frakte våre åtte barn den lange og farlige strekningen. Det hadde jo ikke kostet kommunen noe ekstra. ”Nei, det skjønner dere jo…. Vi kan jo ikke bare bestemme at personale som er ansatt i Kjøllefjord plutselig skal jobbe i Dyfjord. Det er rett og slett ikke lovlig. Sånt må komme fram i stillingsannonsen, ” sa Elisabeth Lyngedal.

Det har før vært barnehage i Dyfjord hvor bare assistenter har jobbet, og så har det kommet en førskolepedagog på besøk en gang i uka. Det virker som om noen har bestemt seg for at det ikke under noen omstendigheter skal være liv laga i Dyfjord, noen sitter og leter etter ”gode” argumenter for å slippe å bruke penger på oss stakkarslige idiotene som ønsker å bo utenfor kommunesenteret.
I januar sa ordfører Stine Akselsen til Nrk at dersom det ikke er full barnehagedekning i kommunen så skulle de vurdere alternative løsninger, deriblant se på muligheten for å gå inn med tilskudd her i Dyfjord. Det er ikke lett å holde oppe motivasjonen med slike vage, runde og lite konkrete løfter.

Nå er lufta i ferd med å gå ut av oss, vi er på tur til å resignere. Vi skal drive barnehage i Dyfjord fram til sommeren, så er det slutt. Vi er utslitt. Vi har større ambisjoner i livet enn å bruke all vår tid på å ivareta offentlige oppgaver.

I det samme intervjuet sier ordføreren ”at det i andre kommuner diskuteres om det skal rustes ned skoler og barnehager, mens vi ser her at det faktisk er snakk om å opprette barnehage…” Jøss, går ikke vi mot strømmen da? Er det virkelig et så urimelig å ønske et tilbud til barna våre her i Dyfjord?
Vi er ikke så mange mennesker i bygda, og hvis den første familien på seks gjør alvor av sine tanker og pakker sammen og drar, så er det nok ikke så lenge før den neste familien følger etter, og den neste. Dominoeffekt, kalles det. Ungene våre mister da sine lekekamerater. Miljøet blir så mye fattigere. Vi prøvde å finne lykken i hjembygda, men innser at man kanskje ikke kan velge hvor man ønsker å bo her i kommunen?

Politikerne har nå muligheten til å smelle de siste spikrene på plass i kista. Dersom de gjør det, så er i alle fall lykken at man snart kan få kjøpt seg rimelige hytter her. Det er sikkert spesielt stas for de politikerne som fikk lov å vokse opp i Dyfjord, og hadde en lykkelig barndom her. Trist for våre barn som ikke får det privilegiet. Det er all grunn til å gråte for Dyfjord hvis ikke politikerne gjør noe smart og gjennomtenkt snart.

Takk til alle som har støttet oss på veien, til alle som har stilt opp på arrangementene våre, bidratt med pengegaver og andre gaver til barnehagen, og takk til alle som har gitt oss moralsk støtte og vennlige ord. Vi har virkelig prøvd, nå håper vi bare at det skjer et mirakel snart.

Vi arrangerer Dyfjordagene fra 6. – 11. august. Vi håper at vi kan feire det at Dyfjord fortsatt skal være et levedyktig samfunn og og at det ikke er gravølet vi må innta på avslutningsfesten. Vi er oppriktig glad i hjemplassen vår, vi trives her, vi ønsker faktisk å bo her!

P.S. Vi oppfordrer politikerne i Lebesby kommune til å slutte å bruke penger på å prøve å få folk til å flytte til kommunen, det er bortkastede penger. Vær heller ærlig heretter og si det sånn som det er: Vi ønsker at folk flytter til Kjøllefjord, bygdene utenfor er bare en utgiftspost og vi ser helst at folk peller seg bort derifra, helst så fort som mulig før vi havner på robek-lista!